Kort fortalt

  • CPO (Cambarellus patzcuarensis «orange») er en dvergkreps på bare 4–5 cm — liten nok til å være samfunnstrygg, i motsetning til store kreps
  • Den trenger skjul og huler å trekke seg tilbake til, særlig når den skifter skall og er sårbar
  • Som alle skalldyr er den kobberfølsom og trenger kalsium til skallskiftet — verdt å merke seg i bløtt norsk vann
  • Den er en rømningskunstner som kan klatre — et tett lokk er nødvendig
  • La den avlagte skallhuden ligge — krepsen spiser den for å få tilbake kalsium
Illustrasjon av dvergkreps (CPO)
Dvergkreps (CPO) — liten, fargesterk og samfunnstrygg, med kraftige små klør

Hurtigfakta

Temperatur18–24 °C
pH6,5–8,0
Min. volum40 l
NivåLett
Vitenskapelig navnCambarellus patzcuarensis «orange» (CPO)
Størrelse4–5 cm
Minste akvarium~40 liter
Temperatur18–24 °C (romtemperatur)
pH6,5–8,0
HardhetMiddels til hardt (kalsium til skallskifte)
VanskelighetsgradLett
AdferdFredelig for en kreps; samfunnstrygg med forbehold
FôrAltetende åtseleter: synkende pellets, grønt, litt protein
Levealder1,5–2 år

Den ene krepsen som passer i et samfunnskar

Kreps har et velfortjent dårlig rykte i akvariet: de fleste artene blir store, er aggressive, spiser fisk og reker, og kan bare holdes alene eller med sine egne. Dvergkrepsen bryter dette mønsteret. Med sine fire–fem centimeter er CPO rett og slett for liten til å være en trussel mot vanlig samfunnsfisk, og temperamentet er langt mildere enn hos storkrepsene. Den kan derfor holdes i et fredelig samfunnskar — med noen forbehold.

Den knalloransje fargen, de vevre klørne og den travle, nysgjerrige oppførselen gir mye personlighet på liten plass, og for mange er CPO en fascinerende oppgradering fra reker: samme «virvelløse»-sjarm, men med mer karakter.

Samfunnstrygg — med forbehold

«Samfunnstrygg» er sant for CPO, men med to nyanser. En dvergkreps kan finne på å snappe en sovende eller syk reke, eller en rekeyngel den kommer over, og en sulten kreps kan gjøre utfall mot en veldig langsom bunnfisk om natten. I praksis går den likevel fint sammen med rappe, våkne fisk i de øvre lagene og med voksne dvergreker, så lenge det er rikelig skjul og alle er godt fôret. Vil du beskytte en verdifull rekekoloni fullt ut, holder du CPO for seg selv — men i et vanlig, aktivt samfunnskar er den blant de tryggeste krepsene som finnes.

Skjul, skallskifte og kalsium

Det viktigste for en trivelig dvergkreps er skjul. Som alle kreps skifter CPO skall jevnlig for å vokse, og rett etter skallskiftet er den bløt, forsvarsløs og gjemmer seg helt til det nye skallet herder. Gi den derfor rikelig med huler, rør, steinsprekker og planter å trekke seg inn i — en kreps uten skjul er en stresset og utsatt kreps.

Skallskiftet krever også kalsium, og her kommer et norsk forbehold igjen: i bløtt vann kan krepsen få problemer med å bygge et sterkt nytt skall, akkurat som reker og snegler. Har du bløtt vann (som mange steder på Vestlandet), er det lurt å heve hardheten litt med et mineraltilskudd. Et lite triks til: la den avlagte skallhuden ligge i karet — krepsen spiser gjerne sitt eget gamle skall for å hente tilbake kalsiumet, så ikke fjern den «døde krepsen» du finner (det er bare skallet).

Rømningskunstner og stell

Dvergkreps kan klatre — opp filterrør, ledninger og langs silikonkanter — og en misfornøyd CPO finner fort veien ut av et åpent kar. Et tett lokk er derfor nødvendig. Ellers er stellet enkelt: den er en altetende åtseleter som tar synkende pellets, grønnsaker og litt protein, og den bidrar til å rydde matrester. Som alle virvelløse er den kobberfølsom, så kobberholdige fiskemedisiner er utelukket i et krepsekar. CPO formerer seg dessuten villig i ferskvann (i motsetning til amanoreke) — hunnen bærer et lite antall egg under halen — så en trivelig gruppe gir gjerne litt yngel.

Vanlige nybegynnerfeil

  • Å forveksle CPO med en vanlig kreps — de store artene er ikke samfunnstrygge.
  • Manglende skjul, som gjør krepsen sårbar ved skallskifte.
  • Bløtt vann uten kalsiumtilskudd, som gir mislykkede skallskift.
  • Å fjerne den «døde krepsen» som egentlig bare er et avlagt skall den vil spise.
  • Manglende lokk, så rømningskunstneren klatrer ut. Og kobber i vannet, som dreper den.

Norsk kontekst

Dvergkreps føres av mange norske akvariebutikker og selges også av hobbyister, siden den formerer seg i ferskvann. Den kjøpes gjerne lokalt, som andre levende virvelløse. Det norske vann-poenget er verdt å gjenta: i bløtt vann bør du tilføre kalsium (sepiaskall eller mineraltilskudd) for et sunt skallskifte. Og et viktig ansvarspoeng: dette gjelder den lille, samfunnstrygge dvergkrepsen — store kreps er en helt annen sak, både i temperament og fordi enkelte kan være uønskede fremmede arter. Uansett gjelder utsettingsforbudet strengt: ingen kreps, stor eller liten, skal noen gang settes ut i naturen.

Ofte stilte spørsmål

Kan dvergkreps bo med fisk? Ja, stort sett. CPO er liten og fredelig nok for et fredelig samfunnskar, med rappe fisk og rikelig skjul. Den kan snappe en sovende reke eller yngel.

Trenger dvergkreps skjul? Ja, absolutt — særlig ved skallskifte, når den er bløt og forsvarsløs. Gi den huler, rør og sprekker.

Hvorfor ligger det en «død kreps» i karet? Sannsynligvis bare et avlagt skall. La det ligge — krepsen spiser det for å få tilbake kalsium.

Trenger dvergkreps varmer? Nei, den trives i romtemperatur (18–24 °C) i et vanlig oppvarmet rom.

Hva må jeg passe på i bløtt vann? Kalsium. I bløtt vann bør du heve hardheten litt med et mineraltilskudd, så krepsen får bygget et sterkt nytt skall.

Kilder: Akvarieboden – reker, Akvaforum. Se også: dvergreker (Neocaridina), amanoreke og akvariesnegler.

🐠
Redaksjonen

Innholdet på Akvariumguide er skrevet og kvalitetssikret av redaksjonen. Tekniske data krysssjekkes mot etablerte kilder som Seriously Fish, Tropica plantedatabase og norske akvariemiljøer. Vi bruker AI som skriveverktøy under redaksjonell kontroll — artspesifikke parametere og faktapåstander faktasjekkes alltid før publisering.

Les om redaksjonell standard →

Les videre