Vallisneria og andre bakgrunnsplanter i akvariet

Plantefakta

Hva bakgrunnsplanter gjør

Bakgrunnsplanter har flere jobber på én gang. Visuelt danner de den grønne kulissen som gir akvariet dybde og skjuler filterrør, varmer og ledninger. For fisken gir de trygghet og skjul — mange arter tør seg mer fram når det finnes et tett parti å søke til. Og økologisk gjør de mye nytte: fordi de er raske og næringssultne, suger de opp nitrat og andre næringsstoffer som algene ellers ville forsynt seg av. Et kar med god bakgrunnsvekst har ofte mindre algeproblemer, rett og slett fordi plantene vinner konkurransen om næringen.

Vallisneria: den hardføre klassikeren

Vallisneria er bakgrunnsplantenes arbeidshest. De lange, båndformede bladene vokser opp mot vannflaten og legger seg gjerne bortover som gress i vind, noe som gir en levende, bølgende vegg. Den er hurtigvoksende og hardfør, klarer seg uten CO₂, og — verdt å merke seg i Norge — den trives særlig godt i hardt vann. Der mange krevende planter vil ha mykt vann, er vallisneria en av dem som faktisk foretrekker det harde springvannet mange norske husholdninger har.

Baksiden av hurtigveksten er at vallisneria sprer seg villig via utløpere langs bunnen og fort kan ta over hele bakveggen og videre. Det er lett å styre — bare napp opp uønskede skudd og trim bladene i toppen — men regn med at den vil vokse, ikke stå stille. Et lite tips: vallisneria misliker å bli gravd i røttene, så plant den og la den være.

Andre gode bakgrunnsplanter

Vil du ha variasjon, finnes flere hardføre alternativer. Hygrophila er en rask, robust stilkplante i grønt og rødlig som lett stikklingformeres. Vannpest (elodea/egeria) er ekstremt hurtigvoksende, en effektiv algebekjemper og næringssuger, og tåler kjøligere vann — noe som gjør den til et av få planteforslag som fungerer i kaldere kar. Limnophila («ambulia») gir et fjæraktig, frodig uttrykk. Felles for de fleste bakgrunnsplantene er at de er raske, nøysomme og klarer seg uten CO₂ — nettopp derfor er de så takknemlige for nybegynneren.

Vanlige nybegynnerfeil

• Å la vallisneria vokse fritt til den kveler resten av karet — trim og napp utløpere jevnlig.
• Å grave i røttene på vallisneria, som misliker forstyrrelse.
• Å velge bakgrunnsplanter til et kar for lite til at de får plass i høyden.
• Å glemme at raske planter suger næring — i et plantetungt kar kan du trenge å gjødsle mer.
• Å plante i næringsfattig grus uten tilskudd for de mest sultne artene.

Norsk kontekst

Vallisneria og de andre bakgrunnsplantene fås i alle norske akvariebutikker og byttes flittig, siden de sprer seg raskt og gir masse overskudd. Vallisnerias forkjærlighet for hardt vann gjør den til et smart valg i hardtvanns-Norge, på linje med de hardføre levendeføderne — nok et eksempel på å velge etter vannet du har. Vannpestens kuldetoleranse gjør den dessuten aktuell i kjøligere kar. Som for alle akvarieplanter gjelder utsettingsforbudet strengt: raske vannplanter som vallisneria og vannpest kan bli invasive skadegjørere i naturen, så de skal aldri havne i en bekk eller et vann.

Ofte stilte spørsmål

Trenger vallisneria CO₂? Nei. Den er hardfør, hurtigvoksende og klarer seg uten CO₂, med moderat lys.

Tåler vallisneria hardt vann? Ja, den trives særlig godt i hardt vann — en fordel i mange norske regioner.

Hvorfor sprer vallisneria seg så mye? Den formerer seg via utløpere langs bunnen. Napp opp uønskede skudd for å holde den i sjakk.

Hvilken bakgrunnsplante tåler kaldt vann? Vannpest (elodea/egeria) er hurtigvoksende og tåler kjøligere vann bedre enn de fleste.

Hjelper bakgrunnsplanter mot alger? Ja. Raske planter suger opp næringen algene ellers ville brukt, så god plantevekst gir ofte mindre alger.

Kilder: Akvarieboden, Akvaforum. Se også: gjødsling av planter, planter uten CO₂ og flyteplanter.